Etter å ha ventet på denne åpningen i lengre tid, og etter signaler om utsettelser siden man fikk ikke momsfritak for elektroniske bøker, er jeg glad for at man endelig er kommet i gang, det gir oss tross alt et produkt å diskutere.

Dessverre er det med stor skuffelse at jeg observerer at det ikke er lagt tilrette for alle kunder i denne butikken. Som eier av en Kindle ser det ut til at jeg er nødt til å lete med lys og lykter i nettbutikken for å finne norske bøker som selges som vannmerket PDF eller installere programvare fra Adobe (ikke støttet på Linux uten Wine) som gjør at poenget med å kjøpe enhet med e-ink forsvinner dersom man valgte Kindle.

Til vanlig kjøper jeg ebøker fra flere amerikanske forlag, og flere vil det nok bli:

• The Pragmatic Bookshelf
• Apress
• Manning
• Packt Publishing

Felles for alle på listen er at de tilbyr bøkene på flere formater, og at jeg kan logge inn på siden for å laste ned på nytt bøker jeg allerede har kjøpt (har ikke kommet over noen begrensninger i antall ganger). Standard for alle er vannmerket PDF, men de tilbyr også på formater som ePub, Mobi (Kindle) og APK (Android), et tilbud som gjør at jeg kan lese mine bøker der jeg ønsker å lese dem og slik jeg ønsker å lese dem.

Begge de to første forlagene på min liste solgte i begynnelsen utelukkende PDF-bøker med passord, men dette har begge gått vekk fra. I tillegg til å gå bort fra passord har de sett verdien av å få flere formater, og i en tidligere utgave av PragPub kan man lese hvordan dette kan gjøres.

Det er tre faktorer som spiller inn i forbindelse med tilrettelegging for kundene:

• pris – man ønsker, naturlig nok, å tjene mest mulig på satsingen
• tillit – man stoler ikke på kundene og ser for seg piratkopiering om man ikke benytter DRM
• konkurranse – man er redde for Amazon

Med dagens innstilling til disse faktorene ender man opp med det tilbudet man har endt opp med, men man kan velge andre holdninger:

• pris – man ønsker, naturlig nok, å tjene mest mulig på satsingen
• tillit – man stoler nok på kundene til å tilby bøkene i flere formater med vannmerking
• konkurranse – åpne for at de som eier enheter som ikke støtter Adobe sin DRM kan benytte tilbudet og tillate Kindle-eiere å benytte seg av tilbudet i stedet for å tvinge denne gruppen til å benytte Amazon sitt tilbud.

Sistnevnte innstilling ville medført at jeg, og sikkert flere med meg, hadde funnet det interessant å kjøpe den neste boka på den nye tjenesten, men slik det er i dag er jeg villig til å bruke de ekstra 100 kronene på å kjøpe det fysiske produktet hos min nærmeste bokhandler.

Jeg har nå vært her i omtrent 5 måneder, og jeg stortrives, både på jobb og med fritidssysler som jeg har tatt opp igjen. Jeg har til og med begynt å spille bass-trombone igjen.

For å gi en liten smakebit har jeg funnet en video som ble vist på Sirkus Bremanger for noen uker siden, hvor jeg var så heldig å få være med å spille. Bremanger er riktignok noen timer fra Sogndal, men hele fylket har mye å by på.

Det skjer mye spennende for tiden, både på jobb og på fritiden, så jeg håper å få blogget om noe av det.

I den videre utviklingen vil tjenestene til GitHub brukes aktivt så fremtidige endringer vil bli tilgjengelig før publisering (åpen prosess) og brukere vil kunne legge inn feil eller ønsker. Det vil være utfordrende for meg å skulle jobbe på denne måten (mister muligheten til å komme med overraskelser), men samtidig tror jeg at dette vil bli en nyttig erfaring å ta med seg.

For en tid tilbake nevnte jeg en av mine “gode” idéer fra den gang for noen med-studenter, og øyeblikkelig kom navnet “destruction-driven development” opp. Konseptet er i og for seg ikke noe jeg har sett igjen i løpet av årene på Gløshaugen, samt at gjennomføringen er bundet mot utvikling på nett, fortrinnsvis i skripingspråk.

Av og til er det greit å hente inn noen standard-filer som blir til over tid (av litt for mange asiater på Aardvark kalt “custom framework”) for å lage til en demo, simpel to-siders løsning eller lignende, og i den forbindelse fant jeg at jeg ofte glemte å kjøre metoden som skulle vise resultatet til en bruker (mye “feilretting”). Med dette knyttet opp mot Smarty endte jeg opp med å ønske å lage sider slik:

<?php

require_once("autoload.php");
Template::setTemplate("page.tpl");

$t = Template::getInstance();
$t->assign("title", "Forside");
$t->assign("text", "Lorem ipsum...");

?>

Konseptet er å la presentasjon foregår på et punkt hvor man er sikker på at all logikk er kjørt, og hvilket bedre punkt enn ved kjøring av  Garbage Collector (GC) finnes? Ved å la destruction-metoden til template-objektet, som er en subklasse av Smarty, til å kjøre display()-metoden trenger ikke kodesnutten over å gjøre det, samt at jeg slipper å duplisere kode for å vise vise innhold. Se gjerne det vedlagte eksempelprosjekt som benytter Smarty.

Jeg ser i utgangspunktet to problemer med overstående kode, hvilket er grunnen til at jeg ikke vil bruke dette konseptet i prosjekter:

1. Det vil gjøre prosjektet vanskeligere å feilrette.
2. Implementasjonen av GC kan endre seg, og ved å oppdatere PHP kan man oppleve at alle sider er blanke. (Les: flere ting som potensielt kan gå galt)

Personer med Android og som benytter busstilbudet i Trondheim.

Selv om det er noe snevert har jeg merket at jeg har vært fokusert på å gi et godt tilbud til de som benytter den, og føler ansvar for å levere et bedre produkt og opplevelse i hver nye versjon. I helgen kunne jeg se at Android Market kunne rapportere følgende status for applikasjonen (i grensesnittet for utviklere):

Applikasjonen er det første programmet jeg har laget for Android, noe som har satt tydelige spor i kildekoden. Grensesnittet har også vært gjennom en del endringer, dagens utseende prøver å være tro mot platformen den kjører på, men i begynnelsen var jeg opptatt av å lage egen look&feel, noe som kostet mer i koden enn jeg likte inntil jeg fant ut hvordan det egentlig skal gjøres.

Ikke bare det grafiske har endret seg, men også hvordan jeg henter svar på spørsmålene som kommer inn. I begynnelsen ble Yahoo Pipes benyttet ved hjelp av en Bussorakel-pipe, men tilbakemeldinger tilsa at den var treg, mellomlagret litt for lenge, og var offline litt for ofte. Fra og med siste utgave benytter jeg i stedet en kodesnutt som kjører på min hosting, og denne faller tilbake på NTNU sin versjon om Team Trafikk sin skulle bruke for lang tid på å svare eller er offline.

Etter at jeg gikk fra hvit bakgrunn til mørk bakgrunn har jeg sett at applikasjonen er avinstallert av flere (før lå jeg på ca. 85% aktive installasjoner), noe som minner meg på at det ikke er lett å få tilbakemeldinger fra brukere. Jeg skulle gjerne sett at Google la mer til rette for dette, for i grensesnittet for utviklere er det kun stjernene som vises, dog ikke hvor mange man har fått av hver, og alle kommentarer er utilgjengelig. Skal man øke kvaliteten på applikasjonene tror jeg dette må ordnes i lengden.

Noe jeg ikke har sett i andre applikasjoner er at man kan trykke frem menyen, og derfra kunne dele programmet med andre gjennom en QR-code som andre kan scanne ved hjelp av en strekkodeleser på sin telefon. Dette lar seg også gjøre fra nettsider, og ved å scanne denne kan du få programmet på din telefon.

Per i dag er det også hele 4 ulike applikasjoner på Android Market som bringer tjenesten til Android, hvor min og Busstider av Martin Mikkelborg Syvertsen ser ut til å være de raskeste applikasjonene (bruker samme kilde).

Jeg  må også takke for alle tilbakemeldinger jeg har fått fra Martin og Rune Martin Andersen, samt flere av mine med-studenter. Uten tilbakemeldinger kommer jeg ikke noen vei, og jeg håper flere benytter anledningen i fremtiden.

Så var det laget; tilgang på NRK sin nett-TV som om tilgangen til innholdet skulle ligge lokal. I mitt forsøk på å gjøre om NRK Nett-TV til et virtuelt filsystem har jeg valgt å bedrive “screen scraping” av nettsidene, og ender opp med én spilleliste for hvert program som er lagt ut.

Jeg har valgt å benytte Python, sammen med modulene Fuse-Python og BeautifulSoup, så dette kan man sette opp på sin egen maskin som kjører Linux eller MacOS.

Filene er lagt ut i kildekodekontrollen på GitHub, og er delt opp i to filer:

• nrk.py – Bibliotek for å aksessere NRK Nett-TV
• nrkfs.py – Koden som oppretter og fórer det virtuelle filsystemet

For å montere filsystemet kjører man enkelt og greit:

./nrkfs.py nrk

Filen må være kjørbar, og “nrk” vil i dette tilfellet bli mappen som skal være monteringspunktet, denne mappen må allerede være opprettet. Gevinsten er ikke vanskelig å forestille seg:

Det er bevisst ikke opprettet noen debian-pakke eller egg-pakke av dette lille prosjektet enda, det får komme etter litt mer testing om det skulle være noen interesse for det.

Oppdatering: Debian-pakke er tilgjengelig for nedlasting fra GitHub sammen med instruksjoner for installasjon.

Håper noen har ønske om å teste dette ut og kan komme med tilbakemeldinger, er svært interessert i det som ikke måtte fungere.

Det blir litt som “The Internet Symphony” som jeg har store vansker med å høre kun én gang, og når jeg inne på profilen til “Playing for change” vurderer jeg å kjøpe plata siden jeg finner en tekst som sier:

CD/DVD now available at Amazon.com, Starbucks, and everywhere music sold

Noe senere blir jeg derfor ganske paff når Eirik Solheim tvitrer en link til en skjermskyt som minner om snarere det motsatte av “everywhere”:

Some rights reserved, Eirik Solheim

Umiddelbart går turen til CDON og Platekompaniet for å se hvordan status er, og her viser det seg at skiven kommer ut i Norge et stykke ut i mai, til tross for at den allerede er sluppet på iTunes den 28. april (i USA).

Jeg må innrømme at jeg ikke lenger er sikker på om jeg ønsker å støtte opp om slik forskjellsbehandling gjennom å kjøpe plata, og det er spesielt et sitat av en smart kar som kommer til meg; “Ikke klag over piratkopiering.”

I et forsøk på å gjøre Ordnett lettere tilgjengelig for meg selv kodet jeg i høst en liten kodebit som lar meg gjøre oppslag direkte fra terminalen, som jo alltid er oppe.

Bruk av ordnett fra terminalen.

Jeg har nå lagt ut denne kodebiten i kildekodekontrollen på GitHub, og de som måtte ønske å benytte den kan laste den ned. Det er fortsatt noen feil og mangler, men programmet i seg selv gjør jobben. Jeg skal få ordnet med noe versjonering og debian-pakker etterhvert for de som foretrekker det.

For de som måtte håpe at dette er et magisk program som gir ekstra tilganger, så beklager jeg. De som er koblet opp i NTNU sitt nettverk vil få opp alle alternativene som er i koden, mens andre må forvente at tilganger koster penger med mindre nettleverandøren har en avtale.

Bruken av programmet er veldig enkel, for eksempel kan oppslag i norsk-engelsk-ordbøker, oppslag i bokmålsordboka og i alle tilgjengelige se slik ut:

ordnett -ne fritid
ordnett -bok fritid
ordnett fritid

Om noen skulle ta en titt på koden, så vet jeg at ikke alt er like bra, jeg skrev mesteparten kort tid etter at jeg begynte å programmere i Python, men får håpe det blir bedre etterhvert.

Ting som jeg vet mangler:

• Mulighet for å legge inn innlogging
• Det er fortsatt en del tegn som kommer opp feil
• Underveis i formateringen hender det at mellomrom fra nettsidene forsvinner

Dersom man ønsker å benytte seg av innlogging over SSH uten passord er det viktig å husket at dersom noen får tak i din private nøkkel vil man også andre kunne logge seg inn som deg.

For å komme i gang må man lage nøklene som er nødvendig, og da åpner man en terminal og skriver følgende kommando:

ssh-keygen -t rsa

Det vil komme opp noe tilsvarende dette, og man trenger ikke lenge inn nye verdier med mindre man ønsker å ha passord på nøklene:

Enter file in which to save the key (/home/brukernavn/.ssh/id_rsa):
Enter passphrase (empty for no passphrase):
Enter same passphrase again:
Your identification has been saved in /home/brukernavn/.ssh/id_rsa.
Your public key has been saved in /home/brukernavn/.ssh/id_rsa.pub.

I hjemmemappen er det nå laget to nye filer:

• .ssh/id_rsa – Den hemmelige nøkkelen som ikke må gies til noen andre
• .ssh/id_rsa.pub – Den offentlige nøkkelen som sendes til den andre databaskinen

Nå som nøklene er opprettet er det tid for å kopiere over den offentlige nøkkel til maskinen man ønsker å koble seg til. Skriv inn passordet ditt når du får spørsmål om dette.

ssh-copy-id -i ~/.ssh/id_rsa.pub brukernavn@ssh.domene.net

Nøkkelen din er nå lagt inn i filen .ssh/authorized_keys på den eksterne maskinen. Nå kan du logge deg på uten passord, bare prøv:

ssh brukernavn@ssh.domene.net

Dersom det ikke fungerer, så kan det være at muligheten for innlogging uten passord er slått av den eksterne maskinen.

Husk å ikke strø rundt deg med private nøkler!

Så, for å plukke relevante tips fra boka The Pragmatic Programmer av Andrew Hunt og David Thomas:

(23) Always Use Source Code Control
Source code control is a time machine for your work – you can go back.

(47) Refactor Early, Refactor Often
Just as you might weed and rearrange a garden, rewrite, rework, and re-architect code when it needs it. Fix the root of the problem.

Jeg lover; aldri igjen uten kildekodekontroll.