Kategori: Valgfrihet

Noen tanker om Digitalbok

I går kunne Cappelen Damm åpne Digitalbok og er dermed først ute i Norge med salg av ebøker. Til tross for å være først ligger de allerede langt etter, det er tross alt hele tre år siden den første Kindle kom i salg fra Amazon.

Etter å ha ventet på denne åpningen i lengre tid, og etter signaler om utsettelser siden man fikk ikke momsfritak for elektroniske bøker, er jeg glad for at man endelig er kommet i gang, det gir oss tross alt et produkt å diskutere.

Dessverre er det med stor skuffelse at jeg observerer at det ikke er lagt tilrette for alle kunder i denne butikken. Som eier av en Kindle ser det ut til at jeg er nødt til å lete med lys og lykter i nettbutikken for å finne norske bøker som selges som vannmerket PDF eller installere programvare fra Adobe (ikke støttet på Linux uten Wine) som gjør at poenget med å kjøpe enhet med e-ink forsvinner dersom man valgte Kindle.

Til vanlig kjøper jeg ebøker fra flere amerikanske forlag, og flere vil det nok bli:

Felles for alle på listen er at de tilbyr bøkene på flere formater, og at jeg kan logge inn på siden for å laste ned på nytt bøker jeg allerede har kjøpt (har ikke kommet over noen begrensninger i antall ganger). Standard for alle er vannmerket PDF, men de tilbyr også på formater som ePub, Mobi (Kindle) og APK (Android), et tilbud som gjør at jeg kan lese mine bøker der jeg ønsker å lese dem og slik jeg ønsker å lese dem.

Begge de to første forlagene på min liste solgte i begynnelsen utelukkende PDF-bøker med passord, men dette har begge gått vekk fra. I tillegg til å gå bort fra passord har de sett verdien av å få flere formater, og i en tidligere utgave av PragPub kan man lese hvordan dette kan gjøres.

Det er tre faktorer som spiller inn i forbindelse med tilrettelegging for kundene:

  • pris – man ønsker, naturlig nok, å tjene mest mulig på satsingen
  • tillit – man stoler ikke på kundene og ser for seg piratkopiering om man ikke benytter DRM
  • konkurranse – man er redde for Amazon

Med dagens innstilling til disse faktorene ender man opp med det tilbudet man har endt opp med, men man kan velge andre holdninger:

  • pris – man ønsker, naturlig nok, å tjene mest mulig på satsingen
  • tillit – man stoler nok på kundene til å tilby bøkene i flere formater med vannmerking
  • konkurranse – åpne for at de som eier enheter som ikke støtter Adobe sin DRM kan benytte tilbudet og tillate Kindle-eiere å benytte seg av tilbudet i stedet for å tvinge denne gruppen til å benytte Amazon sitt tilbud.

Sistnevnte innstilling ville medført at jeg, og sikkert flere med meg, hadde funnet det interessant å kjøpe den neste boka på den nye tjenesten, men slik det er i dag er jeg villig til å bruke de ekstra 100 kronene på å kjøpe det fysiske produktet hos min nærmeste bokhandler.

NRK som filsystem

Oppdatering: Koden er kopiert over til eget prosjekt på GitHub, benytt informasjon på GitHub for å komme i gang. Denne postingen er utdatert.

Så var det laget; tilgang på NRK sin nett-TV som om tilgangen til innholdet skulle ligge lokal. I mitt forsøk på å gjøre om NRK Nett-TV til et virtuelt filsystem har jeg valgt å bedrive “screen scraping” av nettsidene, og ender opp med én spilleliste for hvert program som er lagt ut.

Jeg har valgt å benytte Python, sammen med modulene Fuse-Python og BeautifulSoup, så dette kan man sette opp på sin egen maskin som kjører Linux eller MacOS.

Filene er lagt ut i kildekodekontrollen på GitHub, og er delt opp i to filer:

  • nrk.py – Bibliotek for å aksessere NRK Nett-TV
  • nrkfs.py – Koden som oppretter og fórer det virtuelle filsystemet

For å montere filsystemet kjører man enkelt og greit:

./nrkfs.py nrk

Filen må være kjørbar, og “nrk” vil i dette tilfellet bli mappen som skal være monteringspunktet, denne mappen må allerede være opprettet. Gevinsten er ikke vanskelig å forestille seg:

NrkFS

Det er bevisst ikke opprettet noen debian-pakke eller egg-pakke av dette lille prosjektet enda, det får komme etter litt mer testing om det skulle være noen interesse for det.

Oppdatering: Debian-pakke er tilgjengelig for nedlasting fra GitHub sammen med instruksjoner for installasjon.

Håper noen har ønske om å teste dette ut og kan komme med tilbakemeldinger, er svært interessert i det som ikke måtte fungere.

Hva er Ubuntu?

Denne høsten kommer versjon 8.10 av Ubuntu, og også denne gangen er den klar til å danke ut Windows-versjoner som kjører på mange datamaskiner. Selv om enkelte nerder er glade for at man får faner på mappevisninger, så er det ikke på langt nær dét det eneste en ny utgave handler om.

Som alle tidligere utgaver kommer også denne versjonen full av gode programmer. Listen over programmer er lang, men en liten titt går det an å ta:

  • Firefox – Dette er en av de beste nettleserne som er tilgjengelig, og ved å bruke denne er det stor fare for at du gjør dagen lettere (og kanskje også en del utviklere av nettsteder).
  • OpenOffice – Alternativ til Microsoft Office, og selv om den ikke er like god som Office 2007, så er det ikke noe dårligere produkt enn det Microsoft solgte for noen år siden.
  • Evolution – Novells svar på Microsoft Outlook, men hvis du ikke er ute etter annet enn en epostleser, så kan det være en idé å installere Thunderbird i stedet.
  • Pidgin – Flott alternativ til MSN Messenger, men denne lar deg håndtere ICQ, Jabber og mye annet i tillegg om du ønsker det.
  • Rhythmbox – Alternativ til Amarok som er listet lenger nede, men denne skal visstnok kunne overføre innhold til iPod/iPhone pluss at det er en flott avspiller.
  • Compiz – Kommer ferdig installert, men blir tatt i bruk så snart skjermkortet er satt opp. Ved hjelp av Compiz kan maskinen din gjøre minst like mye kult som Mac OS X kan gjøre med skrivebordet.

I tillegg til programmene jeg har nevnt er det en hel verden av programmer for ulike formål som er tilgjengelig for deg om du går i menyen og trykker på “Legg til/fjern…”. Blant de mange hundre (tusen?) programmene som ligger tilgjengelig finner du:

  • Thunderbird – fantastisk epostleser fra Mozilla.
  • Opera – norsk nettleser som visstnok er verdens raskeste.
  • VLC – multimediaklient som gjør jobben, nå også i ny versjon.
  • Amarok – alternativ til Microsoft Media Player, men lettere å like.
  • FreeCol – klone av gode gamle spillet Colonization.
  • Geany – utmerket editor for programmerere.

Programmer kan lett legges til og fjernes, og etterhvert som det kommer oppdateringer får man spørsmål om å oppdatere, noe som vanligvis tar få minutter uten at du trenger å avslutte det du holder på med eller å restarte maskinen.

PS. Når man har brukt Ubuntu en stund glemmer man faktisk at man vanligvis må sitte og trykke på “Neste”-knapper for hvert program man skal installere eller oppgradere. Det er lettere å velge programmene man ønsker seg, og deretter la installasjonen gå av seg selv…

I tillegg til masse programmer blir det bare bedre og bedre støtte for ulike datamaskiner, så sannsynligheten for at skjermen, skjermkortet, nettverkskortene, lydkortet, blåtannen og alt annet du har bruk for fungerer fra første oppstart er bare større og større. Fra versjon 8.10 skal støtten for Internett ved hjelp av mobiltelefon og mobilt bredbånd være betraktelig bedre, men jeg har ikke hatt anledning til å teste det.

Ubuntu er en variant av Linux, og selv om dette høres noe farlig ut i begynnelsen så er det ikke det, faktisk er det snarere tvert imot. Selv om jeg er gått noe lei av diskusjonen “Windows vs. Linux“, så kan man rett og slett ikke se bort ifra det faktum har Linux ikke har virus.

En annen artig “greie” med Ubuntu er at når det kommer nye utgaver trenger man ikke å  reinstallere hele maskinen sin, du får spørsmål om å oppgradere, og alle programmer som kommer i nye versjoner blir deretter oppgradert.

Bak Ubuntu finner man mennesker fra alle verdens kanter, og felles for alle er det at man ønsker å gjøre bruk av datamaskiner til en positiv opplevelse for alle andre. Man kan bidra ved å lage programmer man ser er nødvendig eller som man selv kan tenke seg, man kan hjelpe til med å fikse på feil i andre sine programmer, hjelpe til med å oversette programmer til sitt eget språk eller bare det å benytte alpha- og beta-utgaver av Ubuntu.

Felles for alle som bidrar er at man er samlet på Launchpad. Skulle man ha problemer kan man gå til Ubuntu Forums hvor man finner mange kompetente som prøver å svare på det du lurer på. Det er også laget en oversikt over tips og triks som er samlet på Ubuntu Guide (uoffisiell).

Nevnte jeg at Ubuntu er helt gratis og kan lastes ned fra Ubuntu sine hjemmesider?

Intrepid Ibex

30. oktober kommer neste utgave av Ubuntu, og som vanlig er det flere nyheter å se frem til. Av de nyhetene jeg liker best er muligheten for faner i mappevisninger, samt at man får gjestekonto på maskinen. Sistnevnte gjør at man kan låne vekk maskinen uten at den som låner maskinen har til gang til noen av hjemmeområdene og at det ikke blir igjen noen rester på maskinen når gjesten er ferdig. Utover disse nyhetene er det selvfølgelig mye annet godt.

De som har lyst til å teste denne nye utgaven allerede nå har mulighet til å hente beta-versjonen og installere denne, eller man kan oppgradere sin eksisterende installasjon ved å skrive følgende i kommandolinjen:

update-manager -d

Oppgradering anbefales ikke uten at man vet hva man gjør. De som vil vente endelig utgave før oppgradering må vente noen dager til:

P4 uten nettleser

Ofte finner jeg det greit å kunne benytte andre programmer enn nettleseren til å spille av radio på nettet, noe som er spesielt aktuelt på Linux (dessverre). Etter at Dagur fjernet linkene til P4 sine strømmer har jeg måttet finne disse frem en del ganger, så til glede for meg og andre legger jeg de like gjerne ut her:

Da er det bare til å lime inn i programmet du foretrekker, f.eks. Windows Media Player, WinAmp, VLC, Amarok osv…